Lørdagen var det Store Ringstinden som var det primære målet for dagen, i likhet med stort sett alle de andre på Turtagrø. At store Ringstind er en klassiker og et yndet turmål er ikke vanskelig å forstå. Den fremstår mektig og uinntakelig når man er på veg inn Ringsdalen med sine loddrette vegger og hengende breer. Det som gjør den til en virkelig klassiker er selvfølgelig at ruta opp elegant unngår allle disse og igrunn fremstår ganske ukomplisert. I alle fall med de perfekte forholdende vi hadde denne lørdagsmorgenen.  Sol på dagtid og frost på natten gav oss betongfaste forhold i opptråkkede spor opp kneika. Vi fire i reisefølget valgte litt ulike fremgangsmetoder i kneika, og jeg tror, med de forholdene vi hadde at stegjern på beina og ski på sekken var det enkleste. Skarejern på skiene fungerte, men kostet nok mer krefter. Etter kneika kommer man opp på et nydelig platå hvor man traverserer under Midtre Ringstinden. Flott terreng og herlig utsikt. Når man står midt mellom Store og Midtre Ringstinden ser ferden opp til Store Ringstinden ikke lengre så krevende ut. Siste bakken er en flott flanke opp til de siste 20 høydemetrene som er litt brattere og egner seg best med stegjern eller på beina.